En populær topp
Det er ingen enkel vei opp. Det er det samme fjellet nå som da briten William Cecil Slingsby besteg det som førstemann i 1876, men vi har fått bedre utstyr. På en god sommersesong er det mellom 500 og 800 personer som prøver å nå toppen. 60 – 80 prosent kommer seg opp. Tindeveileder Jostein Aasen forteller at interessen for å nå toppen har hatt en stor økning det siste tiåret. Selv har han toppet fjellet rundt 170 ganger.
Det finnes mange store fjell, og mange med Stor i navnet, men bare et som blir omtalt som Storen. Det er naturlig at dette er en topp mange ønsker å bestige. Og det var også her de første fjellsport-aktivitetene startet, sier Aasen. Det er høysesong i juli og august, og mange som ønsker å klatre her, så det kan bli kødannelser og kaos i de populære rutene.
Er du eventyrlysten og ute etter noe helt spesielt, prøv hundekjøring på Svalbard.
12-timers tur
Turen starter grytidlig fra Turtagrø, og etter en lang marsj inn Skagadalen og over Skagastølsbreen, fester man klatreselen ved Skagastølsbu. Her starter den krevende delen. Store flanker skråner bratt mot den loddrette toppen, man når det kjente «Hjørnet», og starter på det virkelig luftige partiet. Det finnes flere ruter mot toppen, blant annet Vigdals Sva, som du kommer til ved å ta deg fra «Hjørnet» og over galleriene (et luftig hyllesystem med god sikt ned mot Slingsbybreen langt der nede). Så følger en mørk etappe gjennom en trang renne og så er det kun seiersetappen igjen. Toppunktet er markert med en liten jernstang i bakken.
Følelsen av å stå på toppen av Norges tredje høyeste fjell og se utover Hurrunganes krasse tinder er en noe mange fjellglade mennesker ønsker å oppleve. Er man fjellvant er ikke dette en problematisk topp å bestige, men du bør nok ha litt klatreerfaring eller ihvertfall være ganske sprek før du begir deg ut på denne turen, og da sammen med en fører/tindeveileder.