Gaupa er et av de fire store rovdyrene som vandrer i de norske skoger, og det eneste kattedyret vi har som lever vilt. Ifølge Wikipedia har gaupa holdt til i Skandinavia siden slutten av siste istid for ca. 9000 år siden, så de har vært her omtrent like lenge som det har bodd mennesker i Norge.
Den eurasiske gaupen, som er den vi har her i Norge, er den største typen gaupe, og har et veldig karakteristisk utseende; Et smalt ansikt med kinnskjegg, kort hale med sort tupp, ører med en sort øredusk på tuppen, lange muskuløse bein med store poter, og sortflekkete pels som er tjukk og lys på vinteren, kortere og mer rødbrun om sommeren. Gaupa er en fremragende jeger, og spiser som oftest rådyr og andre hjortedyr.
Synes du kattedyr er spennende – sjekk ut denne sjarmerende villkatten.
Skogens versjon av huskatten
Alle som har katt eller kjenner en katt, vil nok kjenne igjen mye katteatferd hos gaupa. Den mjauer, lukter på spennende ting, er veldig nysgjerrig, gnir seg mot trestammer og steiner, og kan også male. Men gaupa har bedre mørkesyn enn andre kattedyr, og kan faktisk se en mus 80 meter unna (Wikipedia).
Å treffe på gaupe når du går tur i skogen er ganske usannsynlig. Ikke bare er de sky og trekker seg unna dersom de skjønner at mennesker er i nærheten, men det er heller ikke mange dyr igjen her til lands. I starten av 2017 var det kun 330 gauper i hele Norge (rovdata.no). Sammenlignet med bestanden av rådyr, som er på 150.000 dyr, er dette et ekstremt lavt tall. Det er kanskje ikke så faglig riktig å sammenligne hjortedyrbestand med rovdyrbestand, men vi er radikale, og liker å sette ting i perspektiv. I Norge er gaupa på listen over sterkt truede dyrearter, og hadde nok forsvunnet helt dersom jegere hadde kunnet herje fritt og vi ikke hadde hatt en regulert kvotejakt.
Bilder av dyr i sitt naturlige habitat er fascinerende. Sjekk ut bilder av flere gauper og andre dyr fra viltkameraer plassert rundt i hele landet.
Kvotejakten er diskutabel
Når man snakker om gaupebestand i Norge snakker man ofte om familiegrupper, som består av gaupemor pluss årsunger. I Norge er det for øyeblikket rundt 55 familiegrupper, et mye lavere antall enn det nasjonale bestandmålet regjeringen har satt på 65 familiegrupper. For å få antallet til å stemme, er det fra 1. februar til 31. mars hvert år kvotejakt på gaupe (rovviltportalen.no). Så selv om det er en lavere bestand av gaupe i landet vårt enn regjeringen har satt som mål er det likevel lov til å jakte på dem. Dette er det mange som mener er en veldig skummel bestemmelse med tanke på mulig regional utrydning. Også WWF er uenige i kvotejaktpraksisen og har sendt inn en klage til staten. De skriver at det blir feil når hver region har sitt eget bestandsmål de skal nå, uavhengig av det nasjonale nivået. Dette betyr i praksis at for eksempel region Oppland kan felle 30 gauper i sin region dersom deres regionale mål på 5 familiegrupper nås, uten å måtte tenke på at det i resten av landet er en kritisk lav bestand.
Har du lyst til å vite mer om gaupa kan du lese mer på rovdata.no.
Har du sett en gaupe eller gaupespor – meld fra til Skandobs.
Alle bildene i artikkelen er fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sine viltkameraer som er satt opp flere steder i landet. Ta en titt her.
Trykk videre for å se bildesamlingen av noen flotte gauper: