Bildet av Samuel Johnson har nok en høyere kjendisstatus i Norge enn mannen selv, men her kommer en kortversjon av historien om en av det engelske språks viktigste, og underligste forkjempere.
Dr. Johnson, som han ble kalt uten å egentlig være en doktor i noe som helst, var en av Englands mektigste språkmenn på 1700-tallet. Han arbeidet som poet, litterær kritiker, biograf, redaktør, essayist, og leksikograf. En leksikograf er en som skriver, samler og redigerer stoff til ordbøker. Han brukte ni år på å ferdigstille ordboken med det overraskende navnet A Dictionary of the English Language, og denne mottok strålende kritikker da den ble publisert i 1755. Det var denne som gjorde kjendis av Dr. Johnson, og den sto som hovedordbok i 150 år, helt til Oxford University Press kom med sin Oxford English Dictionary, som er den som brukes i dag.
Ville heller være dyr enn menneske
Johnson var arbeidsom og produktiv, og likte å skrive essay-serier med utgivelser hver uke. Han var en melankoliker, og mente at det hadde vært bedre å være et dyr, så slapp man plagen ved å være menneske. Kanskje ikke så rart at Samuel Johnson synes det var plagsomt å være menneske; han hadde enormt mange helseutfordringer.
Han hadde Tourettes Syndrom med spasmer, tics, plutselige klukkelyder og merkelige gestikuleringer (dette var ikke en kjent sykdom på den tiden, så han ble bare sett på som rar av andre og seg selv). Han hadde også tvangstanker, og måtte passere terskler og gå inn i døråpninger på spesielle måter; han var en hypokonder med angst, var besatt av døden, var blind på ett øye og døv på ett øre. Han hadde også hatt tuberkulose som barn, og på grunn av dette fått dype arr i ansiktet. Det sier seg selv at han ble sett på som en ganske så merkelig person, selv om han faktisk hadde klart å tilpasse seg samfunnet overraskende godt.
På tross av helseproblemene hadde Samuel flere gode venner. En av dem skrev biografien om ham, som fremdeles blir beskrevet som en av de fineste biografier på det engelske språk. Du kan finne byster, statuer og malerier av Samuel Johnsons rundt om i England, blant annet på National Portraits Gallery i London, og han har også en dedikert stol i en av Londons eldste puber – Ye Olde Chesire Cheese i Fleet Street.
Samuel Johnson virket som en artig fyr. Jørn Bjørn er også det.
Vil du heller lese historien til Lindesnes fyr, kan du trykke her.