Kan det stemme, tenker du kanskje? Ja, det høres usannsynlig ut, men er faktisk sant! Bjørnedyr er en av naturens hittil overlegne mestre i overlevelse, tåler ekstreme temperaturer, radioaktivitet og enorme trykk. Hvordan kan det ha seg at en bitteliten organisme, så liten at du nesten ikke kan se det uten mikroskop, kan ha kvaliteter som gjør det til det mest hardføre dyret i verden?
Finnes overalt
Tardigrades, som er bjørnedyrets vitenskapelige navn, er små dyr på omtrent 0,5 mm. Man kan finne versjoner av dette dyret overalt i verden, både på toppen av fjellene i Himalaya, nede på dypt hav, på Sydpolen og rundt ekvator. De trives riktignok best i fuktige områder som i mose, jord og vann. De livnærer seg av blant annet planteceller og alger, og har faktisk levd på jorda i over 520 millioner år. De har dermed overlevd alle jordas masseutslettelser, som det, i følge Wikipedia, har vært fem av.
De har, tross sin bittelille kropp, både en enkel hjerne, nervesystem og et velutviklet fordøyelsessystem. Noen har til og med små øyne. Den har ingen dedikerte pusteorganer, men puster med hele kroppsoverflaten. Munnen, som sitter i enden av et slags rør, er omkranset av stiletter – små pigger, som brukes til å ødelegge planteceller eller alger, slik at dyret kan suge i seg næringen som finnes der inne. Til vanlig blir disse snåle dyrene alt fra tre måneder til to år gamle. Vi kommer til hvordan de kan leve «evig» straks. Navnet dens kommer, som du sikkert har skjønt, av at den ligner litt på en vanlig bjørn – «Short and plump», som det står på den engelske Wikipedia.
Synes du dyr med rare neser er morsomt? Sjekk disse!
Nå over til det mest spennende av alt:
Overlevelsesevnen
Det sies at dersom noe kommer til å overleve enda en masseutslettelse på jorden, enten om det er av meteorittnedslag eller supernova-eksplosjoner, så er det bjørnedyret.
Grunnen til dette er den unike evnen til å tørke inn. Bjørnedyrene kan nemlig kvitte seg med rundt 95% av kroppens fuktighet, altså tørke helt ut, og fortsette å leve i det som kalles kryptobiose. I dette stadiet kan de også fryses helt ned, for når kroppsfuktigheten er såpass lav vil de ikke sprekke av at vannet utvider seg. I kryptobiosen viser de ingen livstegn, men setter alle livsfunksjoner på vent. Da trenger de heller ikke noen tilførsel av næring. Slik kan de ligge i rundt fem år, og i ekstreme tilfeller opp mot ti år. Den lengste registrerte perioden et bjørnedyr har vært i kryptobiose var på 120 år, men da kunne det kun bevege på det ene beinet etter gjenfukting – og det kan ikke akkurat kalles å leve.
Når bjørnedyr er i den inntørkede tilstanden beskyttes de mot stråling ved at et protein som kalles dsup (defense suppressor) beskytter DNAet, og reparerer det dersom det skulle bli skadet eller ødelagt. Dsup-proteinet er aller mest virksomt når dyret er i kryptobiose, så selv om de tåler noe radioaktivitet i vanlig tilstand, tåler de over 1000 ganger mer enn vanlige dyr i inntørket tilstand. De kan overleve uten beskyttelse mot solens stråling i det ytre rom i minst ti dager før dsup-proteinet blir så skadet at det ikke kan beskytte DNAet lenger, og dyret dør.
Bjørnedyret tåler også ekstreme trykk, både så lavt at det tilsvarer et vakuum, og så høyt som opptil 1200 ganger atmosfærisk trykk. Dette er høyere enn trykket i verdens dypeste dyphavsgrop, Marianergropen.
Hva så med naturgifter? Tåler det også – såklart.
Minibjørn i verdensrommet
Bjørnedyret er det første dyret fra jorden som har overlevd i rommet. Forskere hadde forsøksdyr med seg opp i 2007, og på grunn av deres mostandsdyktighet mot radioaktivitet, temperatur og trykk i rommet, er dette den opplagt beste arten å ta med seg opp igjen for videre forskning. Det italienske forskningsprosjektet BIOKIS har en egen del av programmet dedikert til å forske på tardigraden, og prosjektet heter naturligvis TARDIKISS.
Bjørnedyrets DNA-beskyttende protein, dsup, har blitt testet ut på menneskeceller som har blitt utsatt for røntgenstråling. Disse cellenes DNA fikk færre og mindre skader enn celler som ikke hadde fått beskyttelse fra dsup-proteinet. Kanskje bjørnedyr kan gi oss svaret på hvordan mennesker kan leve på andre planeter i solsystemet? Eller kanskje vi finner en måte vi kan utvikle resistens mot skadelig UV-stråling fra solen? Det blir uansett spennende å se hvilke resultater som kommer av TARDIKISS-prosjektet.
Liker du fakta-artikler? Les også denne om SpaceX